MusicAs korte definisjon tar for seg selve kjernen i det som skjer i terapirommet: Møte gjennom musikk.

Et møte mellom terapeut og klient bunner oftest i klientens ønske om en forandring i sin helsetilstand eller i en livssituasjon som ikke fungerer tilfredsstillende.  Musikkterapeuten bistår klientens prosess med sin spesielle fagkunnskap.  Behandlingstidene er det ytre skallet, rammen for det som utspiller seg i terapirommet. Klient og terapeut er to likeverdige individer med ulike roller og ansvar i denne settingen. For at klienten skal få effekt av behandlingen settes det opp en kontrakt med behandlingsmål, antall møter, tidsramme for behandlingen, tid for evaluering og pris for konsultasjon. 

Behandlingskontrakten baserer seg på 1-3 vurderingsmøter da klienten får prøve om denne behandlingsformen stemmer overens med forventningene samtidig som terapeuten får kjennskap til klientens problemer, helsestatus og ressurser. Disse innledende møtene blir også terapeutens mulighet til å vise hvordan musikkterapi fungerer i praksis og å tilpasse tilbudet til den enkelte klient. En svensk musikkterapeut forklarer ordet musikkterapi slik: 

”Musikkterapi betyr at man bruker musikk sammen med terapeutiske samtaler for å gi pasienten en mulighet til å bearbeide sine problemer ut i fra både en følelsesmessig og et intellektuelt utgangspunkt. Gjennom musikkopplevelsen kan følelsen fordypes, samtidig som samtalen øker forståelsen for det man opplever i musikken. Tanke og følelse påvirkes i en gjensidig utveksling da musikken bringes over i samtale og samtalen går over til musikk.” (Urban Yman, Musikhögskolan i Stockholm, KMH)

De innledende vurderings-møtene har en gjensidighet innebygd: Skal en komme frem til en enighet om hva prosessen skal handle om må dette bunne i en kvalitativt god kontakt som kan oppstå i det øyeblikk det blir et menneskelig møte hvor klient og terapeut for eksempel deler en opplevelse. Musikken er en slik kontakt-flate og fungerer som en coo-terapeut til terapeuten.  Det handler litt om” å finne tonen” bokstavelig talt. Terapeut og klient bruker musikken som et” lek-område” eller ” meeting-point”.   De fleste mennesker opplever tap, kriser, depresjoner og mister i perioder perspektivet på hva som er viktig og/eller formår ikke å gjøre nødvendige forandringer i sine liv. MusicA tilbyr musikkterapi for mennesker som ønsker å gå hos en terapeut som bruker musikk som en del av kommunikasjonen i terapien. Denne behandlingen kan også være et komplement til medisinsk behandling, fysioterapi og andre tiltak.

Musikkterapi er en seriøs behandlingsform med godt dokumenterte resultater innenfor flere områder for mennesker i hele livssyklusen, innenfor og utenfor helseinstitusjoner, for barn og ungdom med spesielle behov og i kriminalomsorgen. Musikkterapi er en voksende behandlingsform i Norge.

GIM er en forkortelse for Guided Imagery and Music.

GIM-terapeuten hjelper klienten til å få en noe endret bevissthet, som en forberedelse til å utforske og å bearbeide intrapsykiske eller interpersonelle temaer via avspenning, musikklytting og samtale i en terapeutisk ramme.

Terapiformen er ikke-styrende og tar i stor grad utgangspunkt i musikkens evne til å berøre, vekke minner og indre bilder som kan gagne en terapeutisk prosess, belyse problemer og muligheter hos syke og funksjonsfriske mennesker.

En GIM-sesjon (individual-terapi) består av 5 deler: Innledende samtale hvor terapeuten og klienten finner et arbeidsfokus, induksjon (veiledet avspenning), musikklytting med dialog, mulighet for å tegne noe av musikkopplevelsene samt en avsluttende samtale. En sesjon varer normalt 1,5-2 timer, men kan tilpasses til den enkelte pasient/bruker.

Metoden – hva er GIM?

GIM er en psykoterapeutisk metode som setter musikkopplevelsen i sentrum.

GIM kombinerer utvalgt klassisk musikk med avspenning, visualisering og samtale. En trenger ikke å ha spesielt kjennskap til klassisk musikk for å ha utbytte av GIM.

GIM gir mulighet for lytteopplevelser på flere bevissthetsnivå. I GIM arbeider vi med indre bilder, kroppsfornemmelser, følelser, tanker og minner som musikk-opplevelsen fremkaller. Imagery er det engelske ordet for disse indre opplevelser.

GIM gir mulighet for endring av fastlåste reaksjonsmønstre, økt selvforståelse og innsikt, styrket evne til problemløsning, samt økt tilgang til kreative ressurser.

GIM er effektiv både som kort- og langtidsterapi, der musikken danner en trygg og estetisk ramme om psykiske forandringsprosesser.  

GIM kan brukes som selvutvikling og til veiledning for de fleste mennesker, også i møte med normale livshendelser, eller i en fase hvor en føler seg tappet for energi.

BAKGRUNN

The Bonny Method of Guided Imagery and Music er en psykoterapeutisk behandlingsmetode som ble utviklet på 70-tallet ved Maryland Psychiatric Research Center i USA. Utgangspunktet for bruk av metoden var relatert til arbeid med alkoholmisbrukere og døende kreftpasienter. Siden den gang har metoden spredt seg til over 30 land i verden og brukes i Europa, Australia, USA og i deler av Asia. Metoden brukes både som behandling for individer og grupper og til veiledning. Den enkeltes ressurser står sentralt i behandlingen.  

ANVENDELSE OG FORSKNING

Forskning viser at GIM-terapi hjelper på lettere depresjoner og trøtthet. Den kan redusere angst og håpløshet. GIM kan gi mindre stress, mildne smerteopplevelsen hos giktpasienter og øke livskvaliteten hos kreftpasienter.  

GIM er også brukt i psykiatrien hvor det er dokumentert positive resultater. Det utdannes stadig flere GIM-terapeuter i Norden.  

Det begynner med en innledende samtale som fanger opp og formulerer aktuelt fokus for klienten den dagen.

- Induksjonen er en veiledet avspenning, oftest i liggende posisjon som fører frem til møtet med musikken, også kalt en” musikkreise”. Terapeuten velger musikk som passer til klientens behov og dagens arbeid/ fokus. Når klienten lytter til musikken er bevissthetstilstanden allerede noe forandret etter avspenningen. Denne forandring i bevisstheten kan ligne på overgangen før en sovne, en slags våken-drøm. 

- Dialogene mellom klient og terapeut under musikklyttingen blir notert i et transkript som klienten får en kopi av i etterkant av sesjonen.

- Etter musikklyttingen blir det en rolig, veiledet overgang til fasen for å bearbeide sesjonens alle inntrykk og erfaringer: Dette skjer gjennom at klienten gis et tilbud om å lage en tegning, et enkelt, ordløst egenuttrykk.

- Under postludiet /etter-samtalen får klienten tid og rom til å samle trådene fra hele sesjonen uten at terapeuten legger frem noen form for tolking av de indre bildene, tegningen eller av dialogene som har funnet sted i rommet. Her er det nesten omvendt. - Klienten anspores til og får hjelp til å reflektere over opplevelsene, billed-dannelsen og sin tegning.

- Før ringen er sluttet kobles erfaringen sammen med det som var timens fokus og klientens hverdag. Det forekommer at en avtaler noen form for oppgave som klienten jobber med frem til neste sesjon. En GIM-sesjon tar mellom 1,5 og 2 timer.